Kommunens ansvar for å gje hjelp

A)    Kommunens ansvar for tiltak og tenester

Kommunens ansvar for å yte tenester. Måten tenestene vert utført på følgjer av desse lovene Helse og omsorgstjenestelova og Barneverntjenestelova. I Helse og omsorgstjeneste- lova er det også sett krav til forsvarlege tenester.

Etter Helse og omsorgstjenestelova § 3-2, 6 b har kommunen plikt til å tilby støttekontakt som teneste. Støttekontakt er med andre ord ei av fleire tenester som kommunen skal tilby.

Helse og omsorgstjenestelova har ein formålsparagraf som det er viktig å vise til. Denne forklarer lovas  særlege formål. For den som søkjer om støttekontakt kan det vere lurt å bruke og vise til dei punkt i formålsparagrafen som ligg til grunn for søknaden. Teksten i formålsparagrafen finn du her :

  • § 1-1.Lovens formål

Lovens formål er særlig å:

  1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,
  2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
  3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,
  4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
  5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
  6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og
  7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

For å lese heile lovteksten sjå lenka under:

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_3)

Barnevernslova ein eigen paragraf som gjer at dei kan setja inn hjelpetiltak for barn og familiar som treng det. Dette er  § 4-4, første ledd det det står:

  • § 4-4.Hjelpetiltak for barn og barnefamilier

Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100#KAPITTEL_4)

Barneverntjenestelova har slik som Helse og omsorgstjenestelova ein formålsparagraf som det kan vere viktig å vise til for barn og familiar som har behov for hjelp:

  • § 1-1.Lovens formål.

Formålet med denne loven er

–             å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,

–             å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

For å lese heile lova sjå lenka under:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100#KAPITTEL_1

Helse og omsorgstjenestelova har også ein eigen paragraf som skal sikre at  kommunen gjev innbyggjarane forsvarlege tenester.

Her kan du lese kva krav som vert stilt til kommunen:

  • § 4-1.Forsvarlighet

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:

  1. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
  2. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
  3. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
  4. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_4)

 

B)    Krav til saksbehandlinga

Det vert også stilt krav til saksbehandlinga som kommunen utfører.

I § 2-2 i Helse og omsorgstjenestelova vert det slått fast at Forvaltningslova gjeld for saksbehandling etter denne lova og for  saksbehandling etter pasient og brukarrettighetslova.

i)   Enkeltvedtak:

Forvaltningslova har reglar for førebuing og saksutgreiing før enkeltvedtak vert fatta, som kommunane må følgje.

Dette kan du lese meir om i kapittel IV : (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_4)

Kapittel V i forvaltningslova seier korleis eit vedtak skal fattast, mellom anna skal vedtak som hovudregel vere skriftleg. Vedtak skal også grunngjevast.

I kapittel V kan du lese krav til korleis vedtak skal utformast: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_5)

ii)    Individuell plan. Etter helse og omsorgstjenestelova  § 7-1, skal kommunen utarbeide individuell plan for dei personar som treng langvarige og koordinerte tenester. Kommunen skal samarbeide med andre for å sikre eit heilskapleg tenestetilbod.

Lovteksten kan du lese her : https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_7

Personlig koordinator. Kommunen skal tilby personar som treng langvarige og koordinerte tenester personleg koordinator. Koordinators oppgåve er etter § 7-2 i denne lova  å «sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan»  ( sjå heile lovteksten her : https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_7)

Koordineranse eining. Kommunen skal etter helse og omsorgstjenestelova § 7-3, ha ei koordinerande eining som sikrar at personar som treng langvarige og koordinerte tenester får individuell plan og får oppnemnd koordinator.

iii)   Brukarmedverknad. Pasient og brukarettighetslova set krav til at kommunen i si saksbehandling må ta brukar med på råd i utforming av tenestetilbodet.  Kapittel 3 i pasient og brukarrettighetslova gjer greie for kva rettar brukar har til medverknad og informasjon. Her er nokre direkte sitat frå lovteksten «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. (…)  Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det» ( sjå heile lovteksten her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_3

 iv)   Klage. Får bruker eit vedtak ho/han er usamd med, til dømes avslag eller redusert timetal i forhold til det ho/han søkte om, har brukar klagerett. Klagen skal stilast til Fylkesmannen, men sendast til den instans som har fatta vedtaket. Les meir om dette i lenka under: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_8)

C) Kommunens ansvar som arbeidsgjevar

I ein del kommunar er støttekontakt oppdragstakar i ein del kommunar er dei arbeidstakarar. Oppdragstakarar utfører oppgåver som kommunen er pålagd å gjennomføre etter lov og reguleringar. Men dei vert ikkje sett på som del av kommunens ordinære arbeidsstyrke.  Oppdragstakarar har færre rettar enn tilsette til dømes når det gjeld oppseiingstid og løn. I

mange tilfelle er dei ikkje omfatta av dei ordningane som arbeidstakarar får ta del i som tenestepensjon, sjukepengar eller forsikring.

Anten støttekontakten er oppdragstakar eller arbeidstakar har kommunen plikt til å gje støttekontaktar nødvendig undervising og praktisk opplæring. ( sjå helse- og omsorgstjenestelova § 8-1 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_8)

 

Støttekontaktens rettar og plikter

 

A)    Støttekontaktens rettar

Støttekontaktar har rett på kontrakt eller avtale med kommunen. Her vil timebetaling, timetal og periode vere oppført. Støttekontakten får dekka eigne utgifter i samband med oppdraget innafor ei bestemt ramme. Som regel er rammene for utgiftene ført opp i kontrakten. I mange avtaler er og målsettinga med oppdraget som støttekontakt  og oppgåvene til støttekontakten også presisert.

Støttekontaktar har rett til nødvendig undervising og praktisk opplæring slik at dei er i stand til å utføre støttekontaktoppdraget ( sjå helse.- og omsorgstjenestelova § 8-1 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_8)

B)    Støttekontaktens plikter

Støttekontaktar har teieplikt. Dette gjeld anten støttekontakten har oppdrag etter helse og omsorgstjenestelova eller barneverntjenestelova.

Teieplikt følgjer etter Helse og omsorgstjenstelova § 12 – 1 jfr Forvaltningslova §§ 13 – 13 e

«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_12)

I straffelova § 121 første ledd står dette «Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder»( https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_2-4#KAPITTEL_2-4).

Støttekontaktar som arbeider på oppdrag for barneverntenesta har teieplikt etter barneverntjenestelova § 6-7 jfr Forvaltningslova § 13- 13 e.

Støttekontaktar har meldeplikt til barnevernet.

Støttekontakten har som andre som arbeider i det offentlege, plikt til å melde frå til barnevernet om han/ho har mistanke om at barn vert utsett for omsorgsvikt. Denne plikten til å melda,  frå løyser støttekontakten frå teieplikta :

«Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11 og 4-12, når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. § 4-29. Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Etter pålegg fra disse organer plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøre etter §§ 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i §§ 4-10, 4-11 eller 4-12.

Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), samt friskolelova1 plikter å gi opplysninger etter reglene i andre ledd»

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100#KAPITTEL_7)

 

Brukars rettar

1)      Krav på vedtak. Brukarar av helse- og omsorgstjenestelova har krav på vedtak. Dette følgjer av Pasient og brukarrettighetslova § 2-7 2. ledd.

2)      Rett til individuell plan følgjer av pasient og brukarrettighetslova § 2-5:

«Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_2)

3)     Rett til medverknad. Retten brukar har til å medverka og vere med i utforming av tenestetilbodet, retten følgjer av Pasient og brukarrettighetslova § 3-1 :

«Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.(…) Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det.

Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_2)

4)    Rett på informasjon har både brukar, pårørande og mindreårige.

  • Informasjon til brukar, følgjer av pasient og brukarrettighetslova § 3-2 : «Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_2)
  • Informasjon til pårørande, følgjer av pasient og brukarrettighetslova § 3-3 : «Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.

Dersom en pasient eller bruker dør og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon etter § 3-2 fjerde og femte ledd, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for dette»

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_2)

  • Informasjon til mindreåring part følgjer av pasient og brukarrettighetslova § 3-4:

«Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres.

Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.

Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_2)

5. Brukars rett til innsyn i journal og andre dokument. Denne retten følgjer av pasient og brukarrettighetslova § 5-1: «Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.

En representant for pasienten eller brukeren har rett til innsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette.

Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal.

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier».  (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_6)

6.   Klagerett. Brukar har rett til å klage på vedtak. Klageinstans er Fylkesmannen, men klagen skal stilast til den som har gjort vedtaket. Heimel for retten til klage og klagereglar finn du i Pasient og brukarrettighetslova kapittel 7 :  «Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_8).